kallet 1980

Det var en vinterkveld i begynnelsen av året 1980 at jeg brått forsto at det samfunnsarbeid jeg var utdannet til ikke var tilstrekkelig. Jeg hadde 3 år tidligere inderlig søkt å forstå Rudolf Steiners bok: Hvordan naar man til Erkendelse af de højere Verdener

(antroposofisk forlag København 1975)

Denne boka ble mitt utgangspunkt for en utvikling jeg ikke visste noe om- Men, det handlet om hvemerjeg

Bønnen jeg framsa etter sengetid var ca slik: Hvis noen hører disse tanker: 

*lær meg og bli den jeg skal være her i livet*

I slutten av april, en sen kveld, så jeg et ansikt i rommet. Dette ansiktets utstråling lignet ikke noen jeg hadde sett.

Et ungt menneske, ikke barn, ikke voksen, med fokusert blikk som direkte gjennomboret meg med sin intensitet:

lengsel, fred, kjærlighet, mildt og fast... det ble som en oppfordring, et budskap, et kall. Jeg valgte å kalle det

BEBUDELSE.

Fra denne stund visste jeg at jeg hadde en oppgave.

Mine tanker var tatt i mot. Min vilje var klar. Men ikke visste jeg hvordan dette skulle påvirke mitt liv.

Jeg var bare 32 år.

Men jeg hadde akseptert at min utdanning ikke strakk til for denne oppgaven som indirekte ga seg til kjenne.



Nå begynte arbeidet med dagboknotater å endre seg. Jeg opplevde det som om det burde bli lesbart for flere og gjorde utkast i tekstsamlinger under spesielle overskrifter

Eksempler:

Utdrag fra flere års arbeid i indre kamp, ikke mere fullført enn den fysiske verden er, ikke mer fullstendig eller fullkomment enn den fysiske verden vi er omgitt av.

Men, med et ønske om og en vilje til å være en formidler av den åndelige verdens Vilje med Jorden i denne tid.


Mektige krefter vibrerer under den synlige overflate vi til vanlig kaller virkelighet. Etter å ha stått i spenningsfeltet mellom to dimensjoner i lang tid tar jeg med disse trykte ordet slør til side for å forsøke beskrive noe av den skjulte historie som vokser fram der den har fått gro i stillhet

Det kan ikke lenger ties

En reell, nærværende åndskraft fødes midt i blant oss.


Et barn skal bli født, et barn som er alles og ingens. Ennå skjult i naturens språk, gjennom årstidenes vekslinger og elementenes utrettelige arbeid. Her skules visdom og visshet

Barnet taler i taushet om sitt komme, men vil ses og møtes. Over hele jorden finnes folk som i det stille har forberedt Barnets fødsel, med positive tanker og god vilje, i bønn og manifestasjon.

Disse ord er et av de mange bidrag i kampen for å hjelpe Framtiden fram.